Første dagen på Stod møtte eg opp heilt alleine utan å kjenne nokon, men det tok ikkje lang tid før eg møtte andre som var like "alleine" som meg og det var ikkje vanskeleg å komme i kontakt med nye mennesker. Eg synst at me har vore ein fantastisk kjekk gjeng og ser fram til å skulle byrja på an igjen til hausten igjen, men det skal blir fint med litt ferie først.
Dette første året med pedagogikk har vore eit år med mykje å tenkje over og mykje å setje seg inn i. Når eg starta året med pedagogikk så hadde eg ikkje noko forhold til faget og strengt tatt visste eg lite om kva det gjekk ut på.
Eg var spent på kva faget inneheld og kva det gjekk ut på. Når eg ser tilbake på det siste halvåret ser eg at eg har hatt utruleg god nytte av dette faget og det har vore kjempe spennande. Det har til tider vore krevjande men allikevel kjekt.
Så var det blogginga då. Blogging hadde eg vel nesten så vidt høyrt om før me byrja med det i pedagogikken, men når eg ser tilbake på tida med blogging ser eg at eg har hatt god nytte av denne arbeidsformen. Blogging gjer at eg har blitt tvungen til å setje meg ned og tenkje over kva me har gått gjennom i forelesningane og reflektere over mine eigne tankar. Å for å vere ærleg så er det å setje seg ned og ta tid til slikt ikkje noko eg har enkelt for å gjera, så då er det veldig greit å vli tvungen ein gang i blandt. I etterkant ser eg at eg kunne vore enda flinkere med å blogge og vere kritisk ven, som og har vore ganske lærerikt. Det å vere kritisk ven var i byrjinga ikkje enkelt, men etter som tida gjekk og me blei betre med kvarandre kjent var dei ikkje så skummelt lenger.
Eg synst at pedagogikkfaget reint fagleg sett har vore ganske krevjande. Det er mykje fagstoff og setje seg inn i, men ved hjelp av dei forskjellig oppgåvene me har vore gjennom så har eg sett nytten av dette fagstoffet.
Dette året har me jobba mykje med læringsteoriar. Det har vore kjempe spennande, men fagstoffet har vore ganske tungt. Eg synst at det har vore vanskeleg å skulle finne ut kva for ein læringsteori som passar meg. men når eg har jobba både som student på HSH og som student i praksis har eg blitt fasinert av Gardners MI-teori. Denne teorien ønsker å fokusere på kor forskjellige elevan er og legger vekt på at alle har forskjellig sterke sider. Gardner la vekt på evnen til å løse problem, og evnen til å bruke kunnskaper i nye situasjoner.
Språklig intelligens
Logisk – matematisk intelligens
Romlig intelligens
Kroppslig – kinestetisk intelligens
Musikalsk intelligens
Interpersonlig intelligens
Intrapersonlig intelligens
Naturalistisk intelligens
I tillegg til MI-teorien har eg og funnet Dunn og Dunn læringsstilsmodell svært interessan.
Når me starta med det første oppdraget vårt om dei forskjellige læringsteoriane og teoretikarane rundt dette syns eg at det var vanskelig å velje kva me skulle velje på praksisgruppa. Det var så mykje å velje mellom. Me skulle seie noko om korleis me trudde born lærar, kva syn me hadde på kunnskap, korleis ein skulle kunne undervise på best mogleg måte og korleis me skulle kunne motivere elevane. Mi praksisgruppe endte med å velgje å legge vekt på akkurat læringsstilmodellen til Dunn og Dunn. Eg syns at det var svært spennande å sjå på dei 20 elementa som seier noko om korleis me konsentrerer oss, korleis vi tar til oss, bearbeidar og held fast på ny kunnskap.
Følelsesmessige stimuli med elementene: motivasjon, ansvar, utholdenhet og struktur
Sosiologiske stimuli med elementene: individuelt, i par, jevnbyrdige, gruppe, voksen, varier
Fysiologiske stimuli med elementene: persepsjon, mat/drikke, bevegelse, tid på dagen
Psykologiske stimuli med elementene: analytisk - global, reflekterende – impulsiv.